Velkommen til Trondheim Maraton!

Det skal være moro å trene for å prøve å komme i form. Trondheim Maraton inviterer derfor til flere fellestreninger i forkant av arrangementet. Her kan alle være med.

– Dette er en fin mulighet til både å lære om trening og til å være sosiale med andre som har samme mål som en selv. På disse arrangementene vil en også få møte ambassadørene våre og få gode råd av dem, sier Morten Rasch Eliassen som er prosjektleder for Trondheim Maraton og svært opptatt av det han kaller sosial bærekraft.

– Vi ønsker at deltakerne skal få mulighet til å være sosiale sammen med oss, knytte nye kontakter og venner i miljøet. Vi ønsker også at de skal oppleve trygghet. Derfor har vi stort fokus på kompetanseformidling både når det gjelder hvordan en bør trene, kle seg og spise og drikke i forbindelse med løpet. Vi har også flere gjennomløpinger av løypa i forkant slik at folk kan være mentalt forberedt på hva som møter dem, sier han.

Bærekraft

Morten er opptatt av bærekraft i mange ulike varianter, både sosialt og i et miljøperspektiv. I fjor hadde Trondheim Maraton et prosjekt der skoler samlet plastavfall som ble brukt til å produsere medaljene i barneløpet. De var også på besøk hos Plasteriet, som produserte medaljene, og fikk se hvordan de ble laget. Dette var svært populært og vil også bli gjentatt i år.

– Vi skal ha fokus på bærekraft i alt vi gjør. Trondheim Maraton skal være et bærekraftig arrangement, sier Morten.

Vil ha innspill

Han er også opptatt av å inkludere andre i planleggingen av arrangementet – både samarbeidspartnere, kommunen, deltakerne og utsatte grupper i samfunnet.

– Vi har et samarbeid med «Fire – et skritt videre» som er en gruppe tidligere rusmisbrukere. Vi trener sammen med dem og setter treningsmål. Vi har også søkt kommunen om støtte til å arrangere trening i forkant av løpet for flyktninger, sier han.

Trondheim Maraton skal være et arrangement for alle. Morten er derfor opptatt av å inkludere både etatene i kommunen og andre grupper i planleggingen av arrangementet.

– Vi ønsker å legge til rette for at alt skal flyte godt på arrangementsdagen, og har stort fokus på tett dialog med de ulike etatene i kommunen som kommer til å bli involvert på arrangementsdagen. Vi ønsker også at handicappede og folk med funksjonsnedsettelser skal kunne være med på løpene våre. Vi inviterer derfor disse med i planleggingen i forkant slik at vi får innspill for eksempel om hvordan vi bør plassere HC-toalettene og andre praktiske tilrettelegginger de har behov for, sier han.

Sprek til VM

Morten er opptatt av at folk skal ha langsiktige treningsmål, og at Trondheim Maraton kan være et steg på veien. De har derfor inngått samarbeid med arrangøren av VMski 2025 og Trondheim kommune om å komme i form til ski-VM i Trondheim til neste år.

– Det passer svært godt i vårt fokus å få folk til å røre på seg. Selv om vi er et maratonløp, er det ikke det å skulle løpe maraton som er det viktigste for oss. Vi har mange distanser folk kan melde seg på. For oss er det viktigst at alle har noe å trene mot. Vi ønsker å ha vel så mye fokus på de som ønsker å gå 5-kilometeren, som er oppført som VM 5er’n i løpsoversikten, som på de som løper de lange distansene, sier Morten og legger til at de også håper på stor deltakelse i barneløpet.

– Barneløpet er viktig. Dette er framtidas løpere. Det å gi dem gode opplevelser kan være svært viktig for om de fortsetter å være aktive som voksne, sier han.

Morten har ikke forventninger til at det kommer mange eliteløperne til start i Trondheim Maraton.

– Det hadde vært hyggelig, men løypa vår er nok litt for tung og med litt for mange kvasse svinger til at de kan klare å perse. Da er det mange som kvier seg for å løpe. De er imidlertid svært velkomne de som kommer enten de er eliteutøvere eller vanlige folk, sier Morten som velger å fokusere på å lage et godt løp for massene framfor et elitearrangement.

– Vi vil at løypa skal vise fram store deler av byen og de attraksjonene vi har. Maratondistansen vår vil alltid ha fire runder. Dette fordi det er mer publikumsvennlig og enklere å arrangere. Vi regner med å kunne rette ut en del av de kvasse svingene etter hvert som dagens veiarbeidsprosjekter avsluttes og vi kan gjøre noen justeringer på løypa, sier han.